Prosjektet – Litteraturbroen mellom Norge og Island

I uminnelige tider har vi fortalt historier for å forstå hverandre, for å gi og motta gaver som kan utvide vår horisont, bevege følelsene våre og berike vår ånd. Å kunne lese andres litteratur på vårt eget språk er uvurderlig.

Islands og Norges historie har vært tett sammenvevd på mange måter siden begynnelsen av bosetningen på Island i 874 og samlingen av Norge til ett rike i 872 - både i den politiske sfæren, i nasjonenes utdanning og vitenskapelige arbeid, kulturlivet og selvfølgelig i hverdagen til utallige mennesker som har migrert mellom de to land. Da bruket vi samme språk.

Til tross for at norsk og islandsk er av samme rot og at det fortsatt er store likheter kan vi umiddelbart ikke forstå hverandre – hverken muntlig eller skriftlig.

Litterær tradisjon

Det er et faktum at Island har en utstrakt litterær tradisjon. Sagalitteraturen er en del av verdens kulturarv. Islandsk samtidslitteratur er omfattende og oversatt til utallige språk i hele verden. Det er ikke sjelden at islandske forfattere topper litteraturlister i utlandet. Dette gjelder også unge islandske forfattere i alle sjangre.

Dessverre – ser det ut til – har ikke norske forlag fått dette med seg. Det er meget få islandske bøker oversatt til norsk, og vi bør takke for det som kommer.

En oversikt viser at kun en islandsk forfatter født etter 1980 er blitt oversatt til norsk. I gjennomsnitt de siste årene er færre enn 10 titler oversatt hvert år.

Støtte til oversettelse

De nordiske landene nyter godt av en støtteordning til oversettelse til de andre nordiske språkene. Det er Statens Kunstråd i Danmark som tar hånd om tildelinger av oversettelsesstøtte på vegne av Nordisk ministerråd og deler støttemidlene mellom de nasjonale kontorene til Nordlit. Internt i landene skapes derfor konkurranse om oversettelser til de andre språkene. I 2023 fikk f.eks. 12 søknader om oversettelse til dansk støtte på Island, mens kun 4 søknader til norsk. Her er oversikt for årene 2020-2023:

Når det gjelder omfanget av støttemidler er det en overdrivelse å si at den er stor. For Islandsk vedkommende ble det i årene 2013 – 2023 gitt tilskudd til 58 oversettelser, 5,3 oversettelser i gjennomsnitt. Samlet støttebeløp i perioden var på 4,6 millioner NOK (i dagens valuta) eller 416.300 NOK pr år. – altså i underkant av 80 tusen NOK til hver oversettelse. Det er selvfølgelig en del variasjon i omfang etter utgivelser, noen er mer krevende enn andre. Kun en gang har et enkelt støttebeløp oversteget 100 tusen NOK (ca. 150 tusen i 2013).

Støtteordningen er langt fra fullfinansiering, men et bidrag til å øke tilgjengeligheten til litteratur på andre språk.

Når det gjelder støtte til oversettelser til andre språk enn de nordiske delte Senter for islandsk litteratur ut 938 tusen NOK til 66 søknader i 2023 og 962 tusen NOK til 79 søknader i 2022.  

Å spørre bransjen har ikke gitt oss noen klare svar på spørsmålet: Hvorfor gis det ut så få oversatte islandske bøker på norsk? En del av svaret er så klart økonomi.

Det mangler ikke aktualitet eller kvalitet

Klare eksempler på titler som det burde vært interesse for å gi ut i Norge er:
Eldarnir – ástin og aðrar hamfarir (Eldene – kjærlighet og andre katastrofer) av. Sigríður Hagalín Björnsdóttir handler om vulkanutbrudd i nærheten av Reykjavik – et katastrofalt utbrudd i området der det akkurat nå kommer regelmessige utbrudd. Det mangler ikke på oppmerksomhet – naturen selv har sørget for reklamen. Til tross for dette har ingen norske forlag sett anledning eller interesse for å oversette og gi ut boken.
Sextíu kílo af sólskini (Seksti kilo av solskinn) av Hallgrímur Helgason er første bind i triologien Seksti kilo av …, som handler om det vesle stedet Segulfjörður (i virkeligheten Siglufjörður) på Nord-Island. Verket starter i midten av 1800 tallet, idet nordmennene starter sitt andre landnåm, først med hvalstasjoner og siden sildefangsten. I 1880 årene dro mellom 150 og 190 fartøy med samlet mannskap på 1500 til 1800 til Island på sildefiske hvert år. Seksti kilo … handler mye om nordmennenes aktiviteter i slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet, om den første og største sildebyen og starten av det moderne Island. Dette er et mektig litterært verk, som nå er oversatt til mange språk, men ikke norsk. Siste nyhet hermer at Seksti kilo av solskinn nå oversettes til norsk – fra dansk!

At det ikke oversettes flere bøker fra islandsk til norsk skyldes ikke mangel på ny litteratur på Island. Islandsk litteratur blomstrer som aldri før!

Til og med blomstrer krimlitteraturen – men i norske bokhandler finnes det bare islandsk krim av tre (utmerkede) krimforfattere – Arnaldur Indriðason, Yrsa Sigurðardóttir og Ragnar Jónasson – ingen andre!

Hva det skyldes at islandsk litteratur på norsk er en mangelvare er en gåte. Ikke mangler det råstoff, ikke mangler det aktualitet, ikke mangler det kvalitet og ikke mangler det at islandske og norske forleggere er godt kjent med hverandre og gode venner.

Mangel på oversettere

Det pekes på at det er for få aktive oversettere fra islandsk til norsk.
En oversikt viser at det stemmer, de fleste oversettelser er signert en håndfull navn. Det er også en utfordring at flere av (de få) oversetterne nærmer seg pensjonsalder, det er for få unge som melder seg.
I denne sammenheng nevnes også at det er meget få steder i Norge at mulige interesserte oversettere kan lære seg islandsk. Islandsk som språk, også i form av «gammelnorsk», er fjernet fra all undervisning i norsk skole. Islandsk undervises i tilknytning til nordisk og norrønt på to universiteter (UiO og UiB) og professorat i islandsk ved UiO ble nedlagt i 2011.
Hvor mulige interesserte oversettere kan lære seg islandsk i Norge er ikke lett å se. Her er det en utfordring.

Det er også riktig å påpeke at det å fjerne islandsk («gammelnorsk») fra norsk skole er som å klippe tvers over kulturbånd i Norges egen kulturhistorie – det er fatalt. Det er ikke snakk om å sidestille islandsk med andre fremmedspråk, altså at elever skal kunne uttrykke seg flytende på islandsk eller kunne islandsk grammatikk, men å gi en klar og god innføring i språket og dets plassering i forhold til det norske språket.     

Litteratur er folkets speilbilde. Det er i litteratur at vi lærer hver andre å kjenne og der er også språket et essensielt verktøy. Å oversette litteratur er også en kulturutøvelse og slett ikke kun en mekanisk overføring av tekst. Det er derfor viktig at oversettelsen gjøres av kompetente oversettere, også når originalspråket ikke ligger så langt fra målspråket som i tilfeller med islandsk og norsk.

Mangel på oversettere eller oppdrag?

Det er de som gir ut bøker som engasjerer oversettere. Det er også de som vurderer markedet for den aktuelle litteraturen. Dette er en komplisert vurdering. Folk fra bransjen forteller oss om at omkostninger ved å lansere en ny forfatter er store og dersom det går for lang tid mellom en forfatters utgivelser «glemmes» forfatteren og da blir det det som å starte opp på nytt. Kjente forfattere som kommer regelmessig med nye verker går det bedre med. De får ofte en større lesergruppe og sin plass i litteraturverden. De kjente forfatterne har også sine foretrukne oversettere som både sikrer kvalitet og kontinuitet. Stadig færre utgivelser gjør at utgivere ikke søker oversettere og når det så skjer er de få aktive oversetterne opptatt. Dette blir en ond sirkel eller „vítahringur“ som det heter på islandsk.

Stor verdi som ikke kan måles i bare penger

Verdien av litteratur er stor, over landegrenser, kulturgrenser og alle andre grenser. Igjennom tiden har det alltid vært tett bånd mellom islendingene og nordmennene. For den pågående, livlige samtalen mellom disse nabofolkene er det ekstremt viktig at vi kan lytte til hverandres musikk, nyte kunst, se film og lese hverandres bøker.
Det sies ofte at oversettere bygger broer mellom språk og kulturer. Disse uvurderlige brobyggerne bør ivaretas med omhu.

Isdager – en forening

Isdager – er en etablert forening i Norge – har som formål å fremme islandsk kultur i Norge gjennom å være initiativtaker for kunst og kulturarrangementer, gjerne innen litteratur, musikk og film som har røtter på Island og/eller islandske aktører som bor i Norge.
I 2023 fikk Isdager lagd en rapport om oversettelse av islandsk litteratur til norsk – rapporten Litteraturbroen mellom Norge og Island ble presentert på et seminar den 21. oktober 2023 på Litteraturhuset i Oslo. På seminaret kom fra en vilje til å fortsette dette arbeidet, se rapporten som et første skritt i en prosess som skal munne ut i tiltak for å forbedre situasjonen. Isdager har derfor vedtatt å etablere et prosjekt Litteraturbroen mellom Norge og Island, som skal føre arbeidet videre. Det er lagd en prosjektbeskrivelse med en del problemstillinger, som også kommer i tillegg til rapportens beskrivelse og forslag til tiltak.

Første tiltak er to arbeidsmøter, i Oslo og Reykjavik. Målet med møtene er å diskutere rapporten og problemstillinger for å komme med innspill til program til et større faglig seminar/konferanse i oktober. En redaksjon og konferanseledelse vil samordne innspill og lage et program som skal være klart i august 2024.

Det er vårt mål at seminaret/konferansen i oktober skal levere konkrete forslag som kan forbedre situasjonen for oversetting av litteratur fra islandsk til norsk. 

For å sikre utgivelse av islandsk samtidslitteratur på norsk og tilsvarende norsk på Island, må to aspekter vurderes. På den ene siden er det nødvendig å utvide og støtte gruppen av oversettere, men også at støtten til utgivelse må forsterkes og forholdet mellom norske og islandske bokforlag må pleies og utvides.

Mer informasjon om prosjektet kommer