Isdager23 - 100 års jubileum
“Ár vas alda þat ekki vas, vasa sandur né sær né svalar unnir; jörð fanns æva né upphiminn, gap vas ginnunga en gras hvergi”.
(I begynnelsen var ingenting, hverken sand eller hav og ikke svale bølger; jorden fantes ikke og ikke himmelen, det var ginnungagap og gras ingen steder)
(Fra Völuspá)
Levende språk skaper litteratur
Islandsk litteratur er mer enn sagalitteratur - Islendingesagaene og Kongesagaene. I alle år har islendingene skrevet og fortalt historier. Det sies at ingen har flere forfattere enn Island i forhold til befolkningen. Leselysten er stor, islendingene leser i gjennomsnitt 2,3 bøker i måneden.
Det islandske språket er et godt språk for litteratur. Det særegne med islandsk er fravær av fremmedord. Islandsk har hverken telefon eller datamaskin, vi har sími og tölva. For et lite språksamfunn er et særegent språk viktig.
President Vigdís sa det også: Hvis det islandske språket forsvinner, forsvinner også den islandske nasjonen.
Island og Norge har hatt en sammenflettet historie i alle år. I begge land danner sagalitteraturen en litterær grunnmur, men den moderne islandske litteraturen har også en stor leserskare i Norge.
Å bidra til å løfte fram islandsk litteratur i Norge er viktig for oss. Det gjør vi i vårt jubileumsår ved å invitere til en litteraturfest med fem flotte forfattere. De er forskjellige, og noen har fått flere bøker oversatt til norsk mens andre venter på tur.
Vi takker Kulturrådets Norsk-islandsk kultursamarbeid for støtte til dette flotte arrangement.
Program
Kl. 16.00 – 19.00
Åpning: Islands president Guðni Th. Jóhannesson
Innledning til islandsk samtidslitteratur ved Halldór Guðmundsson.
En samtale mellom Roy Jacobsen og Halldór om islandsk litteratur: «hjemstadsdiktning eller verdenslitteratur?»
Annette Orre samtaler med Fríða Ísberg om hennes roman, Merket, og med Auður Ava Ólafsdóttir om hennes romaner bl.a. Eden. De tre fortsetter samtalen.
Kl. 17.20 Pause til kl. 17.50
Tone Myklebost snakker med Jón Kalman Stefánsson om verkene hans, bildet han gir av Island og arbeidet sitt med å oversette hans litteratur.
Halldór og Hallgrímur Helgason snakker sammen om Hallgrímurs store bokprosjekt om Segulfjörður, som nå oversettes.
Tone og Halldór snakker med Sigríður Hagalín Björnsdóttir om forfatterskapet hennes.
Alle de islandske forfatterne deltar i en avsluttende runde.
De inviterte islandske forfatterne
Halldór Guðmundsson
Halldór Guðmundsson (f. 1956) ble født i Reykjavík, oppvokst i Tyskland og studerte i Danmark. Han har jobbet som forlegger for forlaget Mál og menning og siden vært styreleder på Forlagið etter fusjonen med forlaget JPV. Halldór har skrevet flere bøker, den mest kjente er en biografi om den islandske nobelprisvinneren, Halldór Laxness, som ble tildelt Den islandske litteraturprisen for beste sakprosa i 2004. Han har også skrevet Writer's Lives, en parallell biografi om forfatterne Gunnar Gunnarsson og Þórbergur Þórðarson, og tre bøker på tysk, blant dem en om den islandske finanskrisen, Wir sind alle Isländer, sammen med Dagur Gunnarsson.
I fem år var Halldór Guðmundsson administrerende direktør i Harpa, konserthuset i Reykjavík. Han har vært prosjektleder for æresgjest-land på bokmessen i Frankfurt to ganger; Island (2011) og Norge (2019).
Halldór er utdannet litteraturviter og har en overlegen kunnskap om islandsk, nordisk og internasjonal litteratur. Han er populær som arrangør og moderator av litterære arrangementer både i inn- og utland.
Vi er veldig heldige som har Halldór ved vår side i organiseringen av den litterære dagen Isdager23.
Utgitt på norsk: Halldór Laxness - en biografi (2007)
Mer om Halldór her: Senter for islandsk litteratur og egen hjemmeside
Jón Kalman Stefánsson
Jón Kalman (f. 1963) debuterte med en diktsamling med tittelen: Með byssuleyfi á eilífðina (Med våpenlisens mot evigheta) i 1988. Evighet, det ubegrensede i tid og rom, kjennetegner forfatterskapet. Fra romanen Sommerlys. Og så kommer natten kom ut i 2005 har det meste gått opp og fram for Jon Kalman. Trilogien om Gutten (Himmelrike og helvete, Englenes sorg og Menneskets hjerte) som kom på Island i årene 2007-2001 ble meget godt mottatt i Norge. Handlingen utspiller seg i de barske Vestfjordene hvor livet ikke er lett, der det blir stadig våtere og kaldere, men der menneskets hjerte slår og holder livet i folket.
Jon Kalmans stil er spesiell, svevende mellom lyrikk og prosa og så treffsikker. Anmelder Ola Hegdal i NRK skriver om romanen Ditt fravær er mørke (Fjarvera þín er myrkur):
Så sitatvennlig er denne boken at en stakkars anmelder må ta seg sammen for ikke bare sitte å gjengi store deler av den ordrett.”
Det er en fryd å lese Jon Kalmans tekst, også når innholdet er trist og omgivelsene er tunge å bære.
Utgitt på norsk:
- Himmelrike og helvete (2010) - Englenes sorg (2011) - Menneskets hjerte (2014) - Gutten (trilogien 2015)
- Sommerlys. Og så kommer natten (2018) - Historien om Ásta (2019) - Fiskene har ingen føtter (2015)
- Omtrent på størrelse med universet (2016) - Keflavik romanene (2018 de forrige i ett) - Stjernenes knitring (2020)
- Ditt fravær er mørke - (2021) - Hjertet er en egensindig traktor (dikt 1988-2021) (2021)
Mer om Jón Kalman her: Senter for islandsk litteratur - Forlaget Press - Store norske leksikon
Auður Ava Ólafsdóttir
Auður Ava (f. 1958) studerte kunsthistorie ved Sorbonne i Paris og har arbeidet som professor i kunsthistorie ved Islands Universitet. Auður Ava har sagt i et intervju: “Jeg er kanskje som den lille piken med svovelstikken - i entall, der hver bok er en svovelstikke i kampen mot mørket i verden.” Auður Ava er opptatt av språket og det er språket som er i fokus i hennes siste roman, Eden, der lingvisten Alba kjøper et stykke jord, som bare er svart sand og lava. Denne eksperten på språk som brukes av få folk skal dyrke fram en frodig hage i denne livløse ørkenen. Det er med språket som med naturen, det trues og må dyrkes.
Auður Ava har blitt oversatt til mer enn 25 språk og hun har vunnet en rekke litterære priser internasjonalt.
Utgitt på norsk:
- Arr (2018) - Stiklingen (2018) - Regn i november (2019) - Frøken Island (2020) - Dyreliv (2022)
- Svaner blir ikke skilt (2022)
Mer om Auður Ava her: Senter for islandsk litteratur - Pax forlag
Hallgrímur Helgason
Hallgrímur (f. 1959) er det man kan kalle en multikunstner. Vi kjenner han best som en forfatter, men det var som kunstmaler han startet. Studerte ved Kunst- og håndverksskolen på Island og siden ved Kunstakademiet i München. Han har mer enn 20 separatutstillinger og mer enn 30 fellesutstillinger på Island og internasjonalt.
Romanen 101 Reykjavik var gjennombruddet for forfatteren, romanen ble oversatt til bortimot 20 språk og filmversjonen gikk meget bra i mange land.
I romanen Höfundur Íslands (Islands forfatter - på norsk i 2006) våknet en av landets fremste forfatter opp i sin egen roman. I romanene Kvinne ved 1000 grader henter Hallgrímur fortellingen til Herbjörg María Björnsson, barnebarn av Islands første president, en verdensvant dame som hadde studert fotografi og festet sammen med The Beatles i Hamburg og til slutt tilbake til Island der hun fikk “tre sønner med ni menn”, og nå venter hun som 80 år gammel på at temperaturen i ovnen i krematoriet når 1000 grader.
I 2018 kom romanen Sextíu kíló af sólskini (Seksti kilo solskinn) som første bind av tre om en samfunnsutvikling på Island som omfatter en overgang fra det gamle til det nye og moderne samfunnet. Det handler om Segulfjord på Nord-Island og det handler om det andre norske landnåmet på Island. Selv om islandske fjorder var fulle med sild ble den ikke brukt, det manglet kunnskap og redskaper. Norske fiskere kunne fiske sild og salte og etterhvert lærte islendingene. Segulfjorden ble den viktigste sildebyen og dit kom nordmenn og ble rike, eller ikke. “Det kommer an på silda”!
Bind to Sextíu kíló af kjaftshöggum (Seksti kilo kilevinker) starter i 1906, da nordmennene har etablert seg og eier stedet. De betaler lønn i penger og det finnes 20 kneiper med øl og brennevin.
Det er god grunn til å glede seg til Seksti kilo romanene kommer på norsk!
Utgitt på norsk:
- 101 Reykjavík (2004) - Islands forfatter (2006) - Stormland (2009) - Håndbok i husstell for leiemordere (2010)
- Kvinnen ved 1000 grader (2016)
Mer om Hallgrímur her: Senter for islandsk litteratur - egen hjemmeside
Sigríður Hagalín Björnsdóttir
Sigríður Hagalín (f. 1974) studerte historie i Salamanca i Spania og journalistikk ved Columbia University i New York. Hun jobbet tidligere som RÚVs korrespondent i København før hun flyttet tilbake til Island der hun jobber som journalist for RÚV, Islands kringkasting.
Den første romanen til Sigríður Hagalín, og den eneste som til nå er oversatt til norsk, er Den avstengte øya (Eyland) som kom i 2016. Allerede da fikk hun priser for romanen, som tar for seg en meget spesiell situasjon, at Island blir totalt isolert fra resten av verden. I romanen Hið heilaga orð (Det hellige ord) reiser Sigríður med leseren om menneskesjelens irrganger. En kvinne blir borte fra hjemmet sitt og sitt nyfødte barn. Brorens søk fører til en dramatisk reise og oppgjør om deres forhold til det skrevne ord.
I den neste romanen angriper Sigríður noe islendingene har levde under og med i alle år - jordskjelv og vulkanutbrudd. I Eldarnir. Ástin og aðrar hamfarir (Eldene. Kjærlighet og andre katastrofer), har vulkanene på Reykjaneshalvøya våknet til live etter mer enn 800 års opphold. Det griper inn i livet til Anna Arnardottir, direktør for Islands geologiske institutt. Hun mister kontrollen over sitt sindige og på overflaten glatte liv.
Sigríðurs fjerde roman, Hamingja þessa heims (Denne verdens lykke) er en historisk roman som foregår på 1400 tallet. Det er det tapte århundret i Islands historie, da islendingene nesten mistet kontakten med Norge og kom under påvirkning av England. En krigerisk høvdingedatter, Ólöf Loftsdóttir, leder familien sin gjennom en kaotisk periode og blir en sagnomsust og kontroversiell høvding.
Utgitt på norsk:
Den avstengte øya (2019)
Det er bare å håpe at vi får disse siste bøkene til Sigríður på norsk.
Mer om Sigríður Hagalín her: Senter for islandsk litteratur
Fríða Ísberg
Fríða (f. 1992) er en av de unge islandske forfatterne som bringer den islandske litteraturen videre. Det er ikke bare med temaet, men også språket Fríða treffer oss. Samfunnet utvikler seg og splittes i de merkede og de umerkede, de som er med og de som står utenfor. For å styrke fortellingen om dystopien utvikler Fríða språket på en mesterlig måte.
Før romanen Merking kom i 2021 hadde Fríða gitt ut to diktsamlinger og novellesamlingen Kláði (Kløe), som ble nominert til Nordisk råds pris i 2020. Hun er også fast bidragsyter til Times Literary Supplement. For Merking har Fríða allerede fått flere priser.
Romanen merking har fått overveldende anmeldelser i Norge:
“Til å begynne med skjønte jeg ingenting. Etter hvert så skjønte jeg litt mer. Så skjønte jeg at Fríða Ísbergs «Merking» var bortimot genial - genial og skremmende. Jeg ser frem til å lese romanen en gang til for kanskje å skjønne enda mer. Her ligger det nemlig lag på lag av innsikt.”
Tor Hammerø i Nettavisen.“Det er en svimlende god roman 31 år gamle Fríða Ísberg har skrevet - godt oversatt også av den erfarne islandsk-oversetteren Tone Myklebost…
Det geniale i Ísbergs bok er at hun gir alle de ulike personene sine argumenter som gjør at vi glatt forstår hvorfor de tenker som de gjør.”
Anne Cathrine Straume, NRK.
Utgitt på norsk:
Merking (2023)
Mer om Fríða her: Senter for islandsk litteratur - Forlaget Aschehoug - egen hjemmeside
Roy Jacobsen
Roy (f. 1954) er en norsk forfatter som debuterte i 1982 med Fangeliv, en samling noveller. Siden har det blitt mange bøker, et stort forfatterskap. Roy har mottatt mange litteraturpriser og nå sist ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sitt enestående forfatterskap. Roy har hatt et godt øye med islandsk litteratur, fra sagaene til samtiden og er en god Islandsvenn. Romanene til Roy er også populære på Island. Romanen Bare en mor gikk rett inn som nummer en på bestselgerlisten da den ble utgitt i 2022.
Mer om Roy her: CappelenDamm om Roy
Moderatorer
Annette Orre
Annette Orre er sjefredaktør for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug forlag. Hun har tidligere jobbet som litterær agent i Oslo Literary Agency og som journalist og kritiker i flere norske medier, blant dem Aftenposten, Dagsavisen og NRK, samt som arrangør og foredragsholder i New York. Hun sitter også i styret i Norsk Litteraturfestival.
Tone Myklebost
Tone er en oversetter av rang. Å oversette litteratur er ikke bare en jobb, en oppgave, men også en stor porsjon lidenskap og den lidenskapen for islandsk litteratur har Tone. Tone har mottatt mange gjeve priser for arbeidet sitt, i Norge og på Island. I 2017 ble Tone hedret med den islandske Falkeordenen for sitt arbeid med å oversette islandsk litteratur til norsk. Tone mottok “Det skjønnlitterære oversetterfonds pris” i 2019. Juryen sier blant annet i sin begrunnelse: «Gjennom sitt betydningsfulle oversetterverk av islandske samtidsforfattere har Tone Myklebost vært en svært viktig formidler av islandsk romankunst i Norge, og en av meget få med kompetanse til å gjengi komplekse og ambisiøse islandske romaner i en smidig og stemningssikker norsk språkdrakt. I 2021 fikk hun også den gjeve islandske Ordstír-prisen for sitt enestående arbeid og gjennom det ha bidratt til å skape en stor norsk leserskare og øke interessen for den islandske samtidslitteraturen. I 2023 er Tone tildelt Letterstedtska föreningens nordiske oversetterpris.
Rapport om oversettelse
Salka Guðmundsdóttir
Salka arbeider, på oppdrag fra Isdager23, med en rapport om de utfordringer som vi står overfor når det gjelder oversettelse av islandsk litteratur. Rapporten blir presentert på et eget seminar den 21. oktober, kl. 14.00 - 15.00, i forkant av litteraturprogrammet.
Salka fullførte BA grad i dramatikk ved University of Wales og siden Master of Letters grad i skrivekunst fra University of Glasgow. Salka fullførte oversettelsesstudier ved University of Iceland med mastergrad i 2011.
Salka har arbeidet innen teater og drama på Island, vært med på å etablere teatergruppen „Soðin svið“ og fått oppført egne teaterstykker Hun har mottatt flere priser for sitt arbeid. Med teatergruppen har Salka deltatt på Adelaid Fringe Festival med „Breaker Award Show“, som også ble vist på Edinburgh Fringe.
Salka er en porduktiv oversetter og har bl.a. oversatt en av Jane Austin store verk, Emma. Salka skriver både på islandsk og engelsk og har mottatt priser og utmerkelser for arbeidet sitt på begge språk.
Mer om Salka her: Skáld (på islandsk) og fabulamundi playwriting europe
